Frykt

Frykt er et stort ord, det finner forskjellige former for frykt.
Før hadde jeg frykt for mye, bl.a. å snakke framfor masse mennesker fordi jeg stotret/stammet en del. Det var ikke noe jeg var født med, men noe som kom fordi jeg ikke var trygg på meg selv og trodde at ingen ville ha noe med meg og gjøre. Når jeg begynte på videregående ble jeg kjempe trygg på meg selv og stotringa har nesten forsvunnet helt. Den kommer fremdeles litt tilbake når jeg er stressa eller over ivrig.
Jeg har frykt for smerter, jeg er redd for å slo meg og få vondt, smerter er helt unødvendig for meg. Denne frykten jobber jeg med for å fjerne fordi det er naturlig å slå seg og få vont. Jeg synes det er spennende med høyder, gå i hengebro høyt over bakken synes jeg er kjempe spennende, men jeg tør ikke hoppe fra tiern på Kongsten. Jeg hater å henge opp-ned, derfor føler jeg ikke for å ta speedmonster (fordi den har loop).
Jeg har allikevel et mål om å ta speedmonster en eller annen gang i livet.

Dette er meg

Det som er viktig for meg er familie, venner, hunden min Laika og selvsagt å få en god utdanning. Etter videregående skal jeg på medialinjen på høyskolen i Lillehammer. Ved siden av venner, skole og fotballtrening dømmer jeg fotballkamper, målet mitt er og nå helt opp og dømme kamper i Tippeligaen (gjerne høyere om mulig). Jeg elsker sport, har gjort det hele livet og kommer alltid til å gjøre det. Jeg kan ikke forestille meg en verden uten sport.
Livretten min er pizza, gryterett er jeg drit lei. Elsker ost, bare det er ost til maten så får jeg i meg alt.